Innlegg
Altså, først og fremst finnes det ikke en fast oppskrift på hva man bør gjøre først og sist. Jeg for min del fant ut at det viktigste var å bli sikker på meg selv. Før jeg valgte å stå frem som homofil hadde jeg i flere tilfeller sagt at jeg var hetero. Det var ikke på noen måte en taktikk jeg brukte for å overlappe min egentlige identitet, men der og da var jeg helt sikker på min legning. Selv om jeg ikke har vært ordentlig forelsket før er jeg helt sikker på at jeg liker gutter. Det å skulle fortelle dette til familie, venner og kollegaer var ikke så veldig lett. Men etter hvert som jeg ble tryggere på min identitet ga jeg rett og slett blaffen i hva andre mente om min legning.
Hallo? Det er trossalt mitt liv! Om jeg velger å være kjæreste med en gutt er det mitt valg. De som ikke respekterer meg for den jeg er for bare ha det så godt. Jeg slutter ikke å puste bare fordi noen sier noe negativt om meg og min legning. Det er akkurat i en slik situasjon man finner ut hvem som virkelig er glad i deg. Jeg er i grunn ikke den typen som løper rundt og forteller alle jeg møter på gata at jeg er homofil, men om jeg blir spurt om følgende svarer jeg ærlig. Man må uansett stå frem av egen vilje og ikke bare fordi man føler seg presset til det. Jeg mener at det beste er å ta en dag av gangen. Om livet føles jævlig i perioder vil det ikke for alltid være sånn. Motgang gjør en sterkere, i hvert fall for meg
Og jeg er veldig glad for all den støtten som jeg har fått fra familie venner og kolegaer
takk alle sammen
Og til dere som ikke har kommet ut enda. ikke vær redd det går fint ettervert
dagens motto.
TIDEN GÅR OG GÅR DU FÅR LENGRE HÅR SÅ GROR ALLE SÅR
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar